Thursday, January 28, 2010

ABC2 - S

Hei alle ABC-venner,
denne helgen blir noe utenom det vanlige. Bokstaven er S.

Så forskjellig at jeg må bryte med mitt forsett om ett ord på norsk, som betyr minst to forkjellige ting.

I stedet blir det to ord som kan gi oss samme følelse. Vær foreberedt på et innlegg med sterke følelser. Ordene er SAVN og SORG
(Det bare må ut - og om du vært i, eller kommer i samme situasjon - hvilket jeg aldri håper du gjør - kan dette være nyttig - livet er meget sårbart)


Dette bildet er tatt i april 2008. De tre barna, som da bodde i Norge, underholdt sin far på hans fødselsdag.
Min datter i midten. Hun flytter til Tyskland med sønn og mann søndag 31. januar.
Jeg vil savne Ingelin, Kaya og Metin Leander i nærheten.


Ruben, til høyre, så jeg for siste gang denne kvelden. Han har fødselsdag 29. januar.
Jeg savner han og har fortsatt dyp sorg. Han døde (forgiftning) 18. mai 2008.

Så til den vakre seremoni fra Rubens begravelse.
Du behøver ikke kommentere på annen måte enn å skrive: Sett.

Alle bildene under er tatt av Elisabeth Tollisen (Master in Photgraphy) - hvis ikke annet nevnt.

Under fra Kampen kirke



 

Valentinerne spilte og sang. Ruben var en venn av Jokke.

 Mitt tyngste løft noensinne

Her utenfor kirken.


 

Vi tok med oss blomstene, hvorfor la de følge med kistebilen?
 Gravølet var helt i Rubens ånd, på Olympen i Oslo
(der han snakket med Jokke siste kvelden Jokke levde - skjebnens ironi).
Rubens sønn, Filip i midten, nærmest.



Vi samlet alle blomstene i et eget rom, med glassvinduer. Der vi alle hadde anledning til å skrive en siste hilsen. Det tok 2 1/2 time.

Etterpå gikk vi til Rubens stamkafe. Og nedla alle blomstene og kransene i Ruinparken i Gamlebyen i Oslo. Dette bildet har jeg selv tatt.

Fredag fra kl. 1900, møtes vi på Kafe Ruinen, i Rubens ånd. Etter først å ha tent lys på graven
(Nordre Gravlund i Oslo - familiegraven)

Men du kan jo ta deg en Quizz om bokstaven S
http://quiz.start.no/54619

Se flere ABC - S innlegg
http://abctema.blogspot.com/
Petunia er her.
http://petuniablogg.blogspot.com/
Og, hvorfor ikke treffe levende bloggere - OsloBG gir deg sjansen.
http://www.terella.no/oslobg/

29 comments:

Living next to me said...

Hei det var sterkt kjære deg, nå viste jeg jo dette men det er sterkt likevel . Døden kommer den og for meg er den like naturlig skrive om som fødsel osv. MEn det er ikke noe "hit" tema . MEN vi skal jo ikke begrave våre barn , å bære sin sønn til graven er noe jeg ikke unner andre å oppleve. JEg vet ikke helt hvordan det er å være far, men som mor bærer du jo barnet inn i verden , og da blir det "galt " bære det ut , Vi valgte bære selv og det er den tyngste børa og de lengste skritta i mitt liv. Det er vakre bilder du har fra en vakker sermoni . Det å ha en vakker ramme rundt den betydde mye i etter tid.
Godt at flere enn jeg snakker og skriver om det dette som vi helt sikkert vil oppleve en dag , enten det gjelder oss selv eller noen rundt oss. Det er vel derfor tema blir vansklig . JEg får ikke lagt inn mitt i dag for mr linsky har lagt ned , jeg kommer i hvert fall ikke inn på S . HA en god helg , selv om det er en som mangler i egen feiring . Frida

Anette said...

Så otroligt tragiskt, men så fin begravning det verkar ha varit. Får man skriva att en begravning är fin......jag menar bara att den såg ut att vara fylld av kärlek!
Det måste nog vara det värsta man kan uppleva, att ens barn dör.
Kram Anette

Maria said...

STOR KRAM!

Anonymous said...

Sterkt, trist, vakkert og rørende. Jeg kommer rett fra 'Living next to me', og klumpen vil ikke slippe taket. Dere er to sterke damer - det gjør dypt inntrykk og se&lese om døden til de som er oss aller nærmest og kjærest. Varm klem til deg.

Madame said...

Kære Tor, det var dybt gribende at læse - og jeg kender selv den sorg og det savn, du besriver. Jeg sender varme klem til dig.

Turid Holm Flaa said...

Jeg må bare si at jeg syns det er bra at du deler dette, og gir meg en påminnelse om å være tilstede i livet nå. En vet ikke hva morgendagen vil bringe. En slik stor sorg har jeg aldri opplevd. Det er uendelig trist å lese, men samtidig godt å se den flotte rammen dere lagde for familie og venner. Klem fra Turid

Sologbolig said...

Sterkt innlegg. Klem.

Ellen said...

Det var flot og stærkt skrevet.
Ét er at miste de gamle - det er sørgeligt, men det er naturens gang.
Værre er det at miste søskende, og værst af alt må være at miste børn.

Anonymous said...

Det må være utrolig trist og savnet må være stort. Å oppleve å overleve sitt eget barn må være forferdelig. Det er flott at dere gjorde begravelsen i hans ånd!

Anonymous said...

Kjære deg, jeg gråter med deg. Hvis jeg visste hvilke ord som kunne trøste, så ville jeg skrevet de her! Men kan sende deg varme tanker og en trøsteklem

Tino said...

Et gripende og sterkt innlegg.

Sender varme tanker..

Henny said...

Jeg har set dit stærke indlæg om sorg og savn. Det er helt forkert, når forældre skal være nødt til at begrave deres børn, det burde ikke forekomme, men det gør det, desværre.

Petunia said...

Man kan ikke bar skrive "sett" her... i alle fall klarer ikke jeg det for dett griper en slik inn i hjerteroten.
Jeg synes det er fint at du klarer å blogge om det og dele det med oss andre. Vi føler at du har tillit til oss.
Man kan ikke fatte hvordan dette er, før man ha opplevd det selv. Min eldstre sønn mistet en kamerat i en sykkelulykke da de var 15 og det er nok det nærmeste vi har hatt noe slikt inn på livet. Vi fikk heldigvis ta del i sorgen til foreldrene, men det er jo ingen selvfølge når man bare er i omgangskretsen. Men jeg tror det hjalp guttene - min sønn, de andre på fotballaget og klassevenner osv. Det var utrolig godt for oss foreldre å se hvordan ungdommene søkte sammen og delte på alle de gode minnene, sorgen og alle spørsmålene rundt dette. Å møte døden som 15 åringer, gir egentlig et lite sjokk i livet, for de er så uovervinnelige i den alderen..
Jeg ser at dere også klarte å dele sorgen med din sønns venner og det tror jeg gjorde godt for dere også.
Takk for at du deler Tor...

Maria said...

Så tragiskt, så rörande finns inte några ord för det...

Kramar Maria

Strikkebesta said...

Sorg og sakn - to ord som rører ved alle. Du deler sorga og saknet med oss på ein god måte, og det er fint, trass i at det er trist, å lese om korleis gravferdsdagen vart. Det er viktig å ta vare på minna, og gi rom for sorga og saknet.

Når det gjeld ord med fleire tydingar, har eg vore vikar for deg denne veka.

Håper minnesamlinga blir fin!

drengen said...

Sterkt, varmt, gripende og sårt!
Stor, stor klem!

Donald said...

Sett.
Klem.

Lappedamen said...

Innlegget ditt ga sterkt inntrykk på meg. Å miste et barn føles meningsløst - det er jo barna som skal overleve oss. Mine tanker går til deg og dine som bærer sorgen.

Unknown said...

Morrn.

"Sett"

Tagit del.

Hade bra.

Hasse A

Tack för din koment.

Anne-Lie said...

Kul att du tittade in till mig. Din blogg är präglad av sorg och saknad idag på ett mycket vackert sätt med mycket kärlek och värme-♥-

Sandee said...

Big hug to you and Anna. I know this remembrance must have been terrible. I cannot imagine.

Big hug to you both from California to Norway. :)

Mona said...

Så tragiskt. Starkt och gripande inlägg. Varma tankar till dig.

sissel said...

Ett varmt og rørende innlegg som det er styrke i. Blir helt rørt her jeg sitter jeg, så sender deg flere klemmer herfra.

Lifecruiser Travel Blog said...

Barn finns alltid kvar i föräldrarnas hjärta, vad som än händer. Dom följer med en genom livet, precis som våra föräldrar alltid finns med oss i våra hjärtan.

Så är det även med nära vänner.... Man tänker på varandra även när man inte kan träffas.

Hjärtliga kramar från era vänner

Irene said...

Kjære Tor ... dette var sterkt, trist og rørende. Utrolig hvilken begravelse sønnen din fikk! Sorg og savn er jo en naturlig del av livet, men likevel noe som vi helst vil slippe. Jeg kan ikke minne meg selv ofte nok på hvor viktig det er å gripe dagen! For vi vet jo aldri hva som venter rundt neste sving .....
Klem fra Irene

Melusine said...

Gripende og trist. Jeg har ikke opplevd sorg slik som du har og kan bare forestille meg hvor vanskelig det må være å skulle bære ens egen sønn til graven. Et sterkt innlegg dette.

linsky said...

Å Tor, så ufattelig trist. Jeg kan ikke tenke meg en større sorg.
Stor klem!

Anonymous said...

Tack, TorAa, för du kom in på min sida och gav mig så fina kommentarer. De gladde mig mycket! Ibland kan man ha tur att ha fler än en bild med rätt bokstav, ibland är det mycket svårt att få till det.
Läste ditt inlägg som berörde mig mycket, men livet är dock nu sådant och som du säger mycket sårbart.
Du har tagit många fina bilder till ditt inlägg. Mycket vackert och rörande.
Ha en riktigt bra måndagskväll och en fin vecka för övrigt!

Birgitta Beep

Galskap said...

Kjære Tor, dette var sterk lesning... Ord blir så små. Det er jo ingenting man kan si som døyver sorgen etter et tapt barn.

Men jeg skal tenne et lys for dere alle, som jeg skal for Living Next to me og hennes kjære ikveld. Det skal brenne side ved side av det jeg tenner for min kjære og dypt savnede mormor.

Stor klem fra Lene