ABC3 -V
Nok en uke på reise, til et sted som tross alt er litt utenfor allfarvei for oss som bor i Skandinavia.
Fra sør- til nordamerika – siden forrige uke. Til en by der det bor mange av nordisk herkomst og som sist vinter var arrangør for vinter OL/OS: Vancouver BC. Her får du bildene du aldri så på TV.
Vancouver BC ; BC for British Colombia. Det finnes også en mindre by i USA, staten Washington, som også heter Vancouver. Der har de på den amerikanske nasjonaldag, 4. juli, hva de selv sier: Det største fyrverkeri vest for Mississippi. At det er stort, kan jeg bevitne ved selvsyn.
Som vanlig er det du som bestemmer hvor mye du vil vite ved å klikke på lenkene. Eller ganske enkelt kommentere bildene.
Det er ditt valg.
Vancouver fikk sin vekst etter at den transkanadiske jernbane fikk sitt endepunkt her i 1887. Noe som gjorde det mulig å frakte varer til og fra Stillehavskysten og videre til Asia og Europa. Med sine trygge havn konkurrerte byen med San Francisco i USA.
Slik fikk jeg servert havets nydelser på Bridges – meget rimelig – på Granville Island – en gammel søppelfylling, som nå er et virkelig spennende kultursted. Anbefales.
For å komme dit tok vi Aquabus fra Down Town – tar kun 3-4 minutter over False Creek. Husk kontanter
.
Første gang jeg var der var i 1995. Sammen med min datter. Vi var på besøk hos min mors kusine i Portland, OR, men fikk tillatelse av den gamle damen, da 96 år, og ta turen opp nord til Vancouver BC. Meget minnerikt, bl.a. fordi det var første gang Ingelin og jeg nød et glass hvitvin sammen på restaurant. (Min mors kusine besøkte oss i Oslo året etter i en alder av 97 år)
False Creek er en bukt i hjertet av Vancouver. Som du kanskje vet: Det betyr jo “falsk bekk”.
Nordmenn som emigrerte hit var i hovedsak fiskere, fiskehandlere, fiskeredere eller tømmerfolk. Klimaet kan minne om Syd-Vest Norge.
Som du ser, her er mye flyttømmer på strendene. Bildet er tatt i Vancouver vest – retning nord.
Det er til og med en strand som heter: Wreck Beach – Vrakstranden.
Den ligger rett nord for University of British Colombia. Fra veien og ned til stranden er det mange hundre trappetrinn, som studentene selv har laget på dugnad.
Hvorfor? Fordi studentene ønsket en “Clothes optional Beach”. Vanskelig? En strand der folk kan ha på seg eller ikke ha på seg badedrakt. (PS. Du kan gjerne kjøpe øl der, men ikke drikk den, det kan koste dyrt. Vi gjorde jo ikke det, men ble forbauset over at så var tilfelle – de som gjorde det ble faktisk bøtelagt)
Om kvelden hadde vi denne utsikten fra Wreck Beack. Og vi badet 3 dager til ende. Og var i Vancouver 3 dager mer enn først planlagt.
Kanada har et prisnivå og sosialt system ikke ulikt våre nordiske land. Og menneskene er også slik at vi føler oss hjemme – både måten vi er på og kulturelt. I det minste i Vancouver. GOD TUR.
Byen er svært så livelig og kosmopolitisk. Faktisk en av de steder jeg kunne tenke meg å bo.
Og det er enkelt å komme seg rundt uten å bli ruinert, selv med sjøfly.
Vancouver fikk sin vekst etter at den transkanadiske jernbane fikk sitt endepunkt her i 1887. Noe som gjorde det mulig å frakte varer til og fra Stillehavskysten og videre til Asia og Europa. Med sine trygge havn konkurrerte byen med San Francisco i USA.
Slik fikk jeg servert havets nydelser på Bridges – meget rimelig – på Granville Island – en gammel søppelfylling, som nå er et virkelig spennende kultursted. Anbefales.
For å komme dit tok vi Aquabus fra Down Town – tar kun 3-4 minutter over False Creek. Husk kontanter
.
Første gang jeg var der var i 1995. Sammen med min datter. Vi var på besøk hos min mors kusine i Portland, OR, men fikk tillatelse av den gamle damen, da 96 år, og ta turen opp nord til Vancouver BC. Meget minnerikt, bl.a. fordi det var første gang Ingelin og jeg nød et glass hvitvin sammen på restaurant. (Min mors kusine besøkte oss i Oslo året etter i en alder av 97 år)
False Creek er en bukt i hjertet av Vancouver. Som du kanskje vet: Det betyr jo “falsk bekk”.
Nordmenn som emigrerte hit var i hovedsak fiskere, fiskehandlere, fiskeredere eller tømmerfolk. Klimaet kan minne om Syd-Vest Norge.
Som du ser, her er mye flyttømmer på strendene. Bildet er tatt i Vancouver vest – retning nord.
Det er til og med en strand som heter: Wreck Beach – Vrakstranden.
Den ligger rett nord for University of British Colombia. Fra veien og ned til stranden er det mange hundre trappetrinn, som studentene selv har laget på dugnad.
Hvorfor? Fordi studentene ønsket en “Clothes optional Beach”. Vanskelig? En strand der folk kan ha på seg eller ikke ha på seg badedrakt. (PS. Du kan gjerne kjøpe øl der, men ikke drikk den, det kan koste dyrt. Vi gjorde jo ikke det, men ble forbauset over at så var tilfelle – de som gjorde det ble faktisk bøtelagt)
Om kvelden hadde vi denne utsikten fra Wreck Beack. Og vi badet 3 dager til ende. Og var i Vancouver 3 dager mer enn først planlagt.
Kanada har et prisnivå og sosialt system ikke ulikt våre nordiske land. Og menneskene er også slik at vi føler oss hjemme – både måten vi er på og kulturelt. I det minste i Vancouver. GOD TUR.
Byen er svært så livelig og kosmopolitisk. Faktisk en av de steder jeg kunne tenke meg å bo.
Og det er enkelt å komme seg rundt uten å bli ruinert, selv med sjøfly.
Og en av mine beste og første blogvenner – vel klikk her for å lese hennes blog – bor derover.
Flere herlige ABC3 – V løsninger finner du som vanlig hos Petunia, som kan mer enn sin ABC
.
Like spennende hver uke – det er bare å klikke her for å se hva på V du kan få inspirasjon av.
Når den runden er slutt - hva gjør vi da?
Jeg kunne gjerne tenke meg at vi laget en nordisk, felles blog, der vi alle kan skrive om positive og negative reiseopplevelser. Gi gode råd om hva man kan gjøre, se og oppleve i nære og fjerne omgivelser.
Og også huse hverandre, slik jeg har opplevd som blogger. Dog er ikke det å bo hos hverandre det viktigste - det er kun for de av oss som har et ledig rom eller to. Info om nærmeste overnattingssted, der vi i det minste kan treffes er like så viktig.
Jeg kunne gjerne tenke meg at vi laget en nordisk, felles blog, der vi alle kan skrive om positive og negative reiseopplevelser. Gi gode råd om hva man kan gjøre, se og oppleve i nære og fjerne omgivelser.
Og også huse hverandre, slik jeg har opplevd som blogger. Dog er ikke det å bo hos hverandre det viktigste - det er kun for de av oss som har et ledig rom eller to. Info om nærmeste overnattingssted, der vi i det minste kan treffes er like så viktig.
Det er kun gjennom å lese blogger man finner ut hvem vi virkelig er. I så måte holder ikke FaceBook og Twitter.
Har noen av dere gode ABCere noen tanker om dette?
