ABC3 - N og O 
Sannelig ikke lett å finne bilder fra ferier utenom allfarvei når jeg befinner meg i sommerhuset på ferie. Og att på til vært på ferie i bl.a. Istanbul. Se innlegget under dette.
Men, en dag kom jeg meg inn i vinterboligen og fikk med meg et platelager jeg har samlet en del bilder på.
Ikke bare en del men over 100 GB. Så, du kan tenke deg det var lett og finne frem blant usorterte bilder....
Nok om det, denne gangen tar jeg to bokstaver i ett. Fra samme land: Mexico.
Jeg skal ta dere med til et museum som har verdens beste samling relatert til mesoamerika, hvis avanserte kultur er over 3000 år gammel. De første mennesker har man sikre spor av fra 11.000 år siden.

Men i den søte sommertid, skal jeg overlate til din egen nysgjerrighet og tid til å sette deg inn i de fascinerende kulturer som gjennom tidene har blomstret her. Så bli med på en kulturreise.

N er for Nasjonalmuseet for Antropologi og historie, som befinner seg i Chapultepec-parken i Mexico by.
Museo Nacional de Antropología har en meget omfattende samling gjenstander på noen 10.000 kvadratmeter.
 
Dette museet er i verdensklasse og alene verdt et besøk til Mexico by. Her er Mexicos historie fra tusener av år tilbake og det gir også en meget godt innblikk i hvordan etterkommerne etter disse store kulturfolkene har det i dag. Fascinerende er bare fornavnet.

Straks innefor bilettluken møter du denne fontenen som symboliserer “livets tre”. Fortelle mye om dimensjonene og takhøyden i utstillingslokalene.

Her er den berømte “complejo muerte - skjelettstatuen”, funnet i den forlatte storby Teotihuacan (Mer på ABC3 – T ?)
Her følger noen bilder fra hva du kan oppleve inne i museet. Klikk, så ser du bedre.
Øveverst t.v. staue av en kriger.
“Antlantean” statuene kan du lese mer om her. Ganske så like de man finner på Påskeøya, spør du meg.
Stenen på veggen i bakgrunnen er Aztekernes kalender.
Reksonstruert dagligliv.
Modell av hovedbygningene i Tenochtitlán, som Mexico by het den gang spanjolene erobret den.
Takk for besøket. Det var verdt en dag.

Så farer vi avgårde til neste bokstav:
:
Vi reiser til delstaten Oaxaca ( uttales: Oahaka) og hovedstaten der som også heter Oaxaca. Vi tok bussen fra Mexico by. Det tar noen timer, men er absolutt verdt det. Veiene er bra - vi passerer høye fjell og vulkaner på 5700 meters høyde, rike jordbruksdistrikter og etterhvert mer og mer halvørken før vi kommer inn i dalen der byen ligger ca 1550 meter over havet. Området har en viktig plass i Mexicos precolombianske epoke og også i miderne tid. (Klikk på lenkene over om du vil få et innblikk).
Her er mange museer, bl.a. i dette gamle kloster, som også har en kaktuspark.
Byens hovedplass, eller “zocalo”, som det heter i Mexico, er blant landets flotteste. Som du ser på bildet øverst til høyre er hele plassen omgitt av vakre bygninger i kolonistil med bueganger. Her finner du kafeer, restauranter og butikker av alle slag. Også på gaten.
 
Rett utenfor byen, på et fjellplatå, ligger Monte Alban, som var en storslagen by i sin tid. I dag ser du rester etter praktfulle templer og pyramider. Se og les mer her. (Har mange slides, som jeg ikke får konvertert her på hytta)
Både byen og Monte Alban står på verdenarvlisten.


Siste frist for påmelding til årets bloggerevent  OBG19-21 august er 26. juli.
Meld deg på nå. Denne anledningen får du ikke igjen;)

Flere enestående ABC3 – innlegg finner du her.

Istanbul - en smakebit på engelsk
Hei alle sammen, noen av dere har observert vi har vært på en kort ferietur til familie i Tyrkia. Her en smakebit fra min blog på engelsk. Min ABC3 - M finner du under dette innlegget-----.
---------

Where we stayed in Istanbul - Erenköy
When we stayed in Istanbul, we were guests in Metin Leander’s Grandmothers wonderful appartement in Erenköy district on the Asian part of Istanbul. This part of Istanbul used to be a resort area with large wooden-buildings and Gardens.
 
People went over here from the European side and stayed in these wonderful residences during the Summers. But after WW 2, when the Economy in Turkey was very bad, many houseowners could not afford to maintain these houses anylonger. Instead of letting the houses lapse, many owners started to build appartement houses in the late 50’ies and in the 60’es. Hence, this part of Istanbul is today a modern “green” part of megacity Istanbul (13 million people lives in the bigger Istanbul).
A Walk along the Marmara Sea

One afternoon, we decided to have a walk at the Beachfront, only some minutes walk away from the Appartement.
 
The whole beachfront is a Public Park, several kilometers long. We had a 2 hours walk. It is seperate lanes for bikers and walkers.
 
Here you see a tiny Beach for Sunlickers and Swimmers. In the background are the Princess Islands.
 
Windsurfing is popular. Princess Islands in background.
 
Here you can rent a surf
 
All along the Beachfront: Men Fishing Here an outdoor Gym – for free
 
Metin Leander in a swing for the first time and Ingelin. Playground for Kids and a Beach Kiosk 
Sugarspin- and Cornstand. Anna and Ingelin were not interested.

Just before Sunset, we left the shores of Marmara Sea. What a wonderful recreational walk.

These photos may have given you a different picture of Istanbul, than you might have imagined this megacity.
More to come….
PS. Do not forget to look in here.

Reisebrevet denne uken skrives i fra Tyrkia, der vi er på besøk. Jeg var litt usikker på om jeg kunne få internett-forbindelse fra her vi er, men heldigvis, får jeg til et innlegg denne uken også.
Steder på M jeg har besøkt er ganske så mange. Med andre ord vanskelig å velge bort (prioritere).
Siden jeg har gitt meg selv ett valg i denne ABC-runden, en reise utenom allfarvei for de fleste deltagere i denne etterhvert nordiske
ABC-lek, så skal jeg nå ta deg med til USA og og den stat som har lengst kystlinje etter Alaska, og som har flest fyrtårn (Lighthouses).
Hvor er så det?
Hint: 2 halvøyer. Fire av de store sjøene. Amerikansk bilindustri.
 
Delstatshovedstadens navn er Lansing, parlament ble arkitektonisk modell for Capitol I Washington DC og i de andre delstatene.
Så hvor er vi?
 
Her fra en strand og staten bærer innsjøen navn. Øverst til venstre på bildet ser du ett av statens 116 fyrtårn.
 
Om du har lest min blog på engelsk hadde du visst at min yngste sønn er gift og jobbber i denne staten.
Er jeg vanskekelig nå?

Litt lek om sommeren må vi tillate oss, ikke sant?
Vi er i Michigan.
Siden vi er på ferie i skrivende stund er det begrenset med hva jeg har av bilder.
Fra mitt første besøk:

Amerikanerne elsker parader. Her i fra 4. juli i småbyen Eaux-Claire. Det er husmorlaget som viser frem gamle vaskemaskiner o.l.. I paraden toget det frivillige brannkorps først, så kom de i tur og orden alle tenkelige og utenkelige foreninger.

Øverst fra venstre: Michigan Adventure. Den gamle berg og dalbane i forgrunnen. Den nye, skimtes bak, er 1 mile lang (1609 meter) og har en fart av 65 mph (100 kmt). En gang var mer en nok for meg. 
Fra stranden i St. Joseph. Dernest fra St. Joseph River og nederst til høyre typisk amerikansk forstad.

Forrige uke var vi i bryllup i India. Så hvorfor ikke et bryllup denne uken også?

Her fra min sønn sin "Wedding". De var gift på forhånd, men det skulle også feires og velsignes. Noen som skjedde noen år etterpå.

Vielsen ble foretatt på svigermors farm, og presten er brudens onkel.
Bruden kom ridende til hest. At her  var Wedding på gang, var det ikke tvil om: Veien ble sperret for vanlig trafikk. Hvor parkere? Det var da en smal sak og finne ut av. Og så ble det spist og drukket.

Det var det for denne uken. Neste uke er vi tilbake i Norge.

Flere ABC3 – M her.
Enda ikke for sent til å bestemme seg: Oslo blogtreff 2010.

ABC3 - L  Reisebrev fra bryllup i Ludhiana

Første juli 2010. Håper dere alle har en flott sommer. Her er fint vær og god nordisk sommertemperatur i dag. +25 C og nesten skyfritt.
Om du ikke har tid til å studere alle detaljer og bilder herunder i godt sommervær, så ta deg tid en kveld eller dag sommerværet  trekker deg til din PC og ABC-venner.  Jeg blander bilder og tekst.
Bryllup i Ludhiana  i India
Jeg gjør også oppmerksom på at de to som giftet seg i 1998 ikke lengre er gift. Brudens mor aksepterte ikke at hennes datter skulle lenkes til kjøkken, mann og eventuelle barn. Hun var  en dyktig elev på BI – Markedsføringshøyskolen. Dog gir innlegget en innføring i Indiske bryllupstradisjoner. Også derfor er mange bilder unntatt. Les dette likevel som et eventyr fra en helt annen kultur. Når du har tid. Eller en regnværsdag eller to.
 
Vinterferien 1998 var på mange måter spesiell.
Vi var invitert til Bryllup i byen Ludhiana, i Indisk Punjab.
Ikke hadde vi vært i India og ikke hadde vi hørt om Ludhiana.
 
Persmisjon fra arbeid ble ordnet og da var det egentlig bare å takke ja og komme oss avgårde til en begivenhet av de sjeldne for oss nordboere.
Reisen
Fly Oslo-København-New Dehli.
Der ventet vår datter (hun som kom ned og besøkte oss i Buenos Aires). Denne gang kom hun flygende fra Singapore. Hun hadde vært i India tidligere, og var således noe kjent med forholdene. Og heldigvis for det. Fordi det er ikke bare og lande kl 1 om natten på flyplassen i Dehli. Vi skulle leie bil med sjåfør og fått oppgitt en adresse i Punjab-staten. Ved siden av at vi måtte være i en viss landsby samme ettermiddag i 5 tiden på ettermiddagen. Første tilbud vi fikk på bil med sjåfør var på NOK 3500.
Vi endte etter en slitsom pruting, over en time,  om natten på NOK 700.
Da orket vi ikke mer, selvom vi nok kunne ha kommet oss ned til NOK 500. Noe vi fikk høre i ettertid.
Turen tok 10 timer. Sjåføren hadde kjørt non-stop i over 36 timer før han la i vei med oss.
Det er den mest halsbrekkende biltur jeg noensinne har opplevd.  Punkterte allerede før vi var ute av Dehli.
Og, hva skal man med trafikkregler?
Elefanter, kuer, okser, bøfler, menneskeflokker, tett tåke, ødelagte bilvrak, steinhauger i stedet for varseltrekanter, punkteringer
og en sjåfør som konstant maste om penger. Vi spanderte frokost i en by han påstod var bestemmelesstedet. Haha. det kostet ca NOK 5,00. Men, der tok han feil. Jeg ringte hans sjef og så om han ikke tok seg sammen ville jeg ringe en viss person i Dehli (Eier av det største transportselskap i India bortsett fra jernbanen og Air India). Da ble det bare ydmykhet og “Everything best service for you sir etc)
Slik opplevde vi Indisk hovedvei anno 1998. (Vi reiste siden med tog og med sjåfører innleid av lokale).
Seremoniene - første dag(er)
 
Vi kom som sagt frem til den lille landsbyen (ca 35.000 innbyggere), fikk hvilt og vasket oss før første akt i bryllupsfeiringen.
 
Her Anna og famliens eldste, godt over 90. Hun ble betatt av broderiene i de norske bunader, men så sa hun: Har dere hørt om silke? Ingen tvil om at silke passer bedre i klimaet der enn tradisjonelle norske bunadsstoffer.
 
Første seremoni var i landsbyen der brudens familie kom fra. Det ble samlet inn penger, det var musikk og ikke minst mat. Alt foregikk på takterrassen. Fin WC og håndvask der vannet gikk rett på gulvet. Og våre føtter. Bare å bli vant med det…
Flere seremonier...
 
Så kom vi til den dag da brudgommen skulle introduseres for brudens familie. Den dag da fedrene ble enige om ektskapskontrakten. Med andre ord, da ekteskapet i virkeligheten ble forseglet. Jeg, som venn av brudens far, måtte overbringe den første gave til brudgommens familie.
Kvinnene satt i egen avdeling, med sin mat og drikke. Mennene i sin.
Men Anna og Ingelin fikk vandre fritt. Jeg også. Litt av en opplevelse å oppleve hvordan representanter for de to familier nærmet seg hverandre. Jeg satt i “herrerommet” der lokal whiskey ble servert, og alle måtte ta en tår.
- hvem er du?
- hvordan kjenner du ----?
- hva gjør din far?
- hva gjør du?
- jobber din kone?
- hvorfor jobber hun? Kan du ikke selv forsørge henne?
- hvor mange barn har dere?
Spørsmålene var uendelige og veldig direkte. Men, det gikk greitt.
Tilbake fra Brudgommens familie skulle bruden pyntes.
Kvelden før
Henna-malingen settes på kvelden før. Og Ingelin fikk også sin.
Den store dagen..
 
Så kom den store dagen i Ludhiana. Det tok ca 3 timer fra landsbyen på smale og dels ødelagte veier. Vi har 3 timers videotape fra turen. I India filmes alt….

 
Igjen var det selvsagt mat. “Bare” 550 gjester og 95 servitører.
Indisk sekkepipeorkester. 100 meter blomsterportal.
Antall retter var som en bok full av menyer. Og drikke?
- Meget stimulerende, sa brudens far.
 
Det var musikk til maten – rolig orkester.
Så ble det dans. Ganske ellevill, med sang og spill fra Punjabs mest populære pop-stjerne. Han tok seg betalt for 2 timer det samme som en ingeniør på den tid måtte jobbe 100 måneder for.
PS. Vi var i templet også, der selve Sikhe velsignelsen fant sted. Men siden ekteskapet er oppløst, vil jeg ikke vise bilder derifra.
Les mer om bryllup i Punjap  her: Ludhiana Wedding planner

Som vanlig gir jeg alle en mulighet til å oppleve stedet der Nordens historie ble endret i 1808. Paradisbukta, på Bygdøy, fredag 20. august i Oslo. Ta med grill og mat og drikke. Buss til Huk.. Klikk på OsloBG. Og opplev solnedgangen med bloggere fra hele verden.

Flere eminente ABC3-L løsninger

PS. Neste uke vil vi være lang unna. Men, det er sagt vi vil ha internet-forbindelse. Så ABC3-M vil forhåpentligvis komme som planlagt. Blir det Mexico eller Mandal, Mariestad, Michigan eller Maridalsvannet? Eller ingen av delene?