Første juli 2010. Håper dere alle har en flott sommer. Her er fint vær og god nordisk sommertemperatur i dag. +25 C og nesten skyfritt.
Om du ikke har tid til å studere alle detaljer og bilder herunder i godt sommervær, så ta deg tid en kveld eller dag sommerværet trekker deg til din PC og ABC-venner. Jeg blander bilder og tekst.
Bryllup i Ludhiana i India
Jeg gjør også oppmerksom på at de to som giftet seg i 1998 ikke lengre er gift. Brudens mor aksepterte ikke at hennes datter skulle lenkes til kjøkken, mann og eventuelle barn. Hun var en dyktig elev på BI – Markedsføringshøyskolen. Dog gir innlegget en innføring i Indiske bryllupstradisjoner. Også derfor er mange bilder unntatt. Les dette likevel som et eventyr fra en helt annen kultur. Når du har tid. Eller en regnværsdag eller to.
Vinterferien 1998 var på mange måter spesiell.
Vi var invitert til Bryllup i byen Ludhiana, i Indisk Punjab.
Ikke hadde vi vært i India og ikke hadde vi hørt om Ludhiana.
Persmisjon fra arbeid ble ordnet og da var det egentlig bare å takke ja og komme oss avgårde til en begivenhet av de sjeldne for oss nordboere.
Reisen
Fly Oslo-København-New Dehli.
Der ventet vår datter (hun som kom ned og besøkte oss i Buenos Aires). Denne gang kom hun flygende fra Singapore. Hun hadde vært i India tidligere, og var således noe kjent med forholdene. Og heldigvis for det. Fordi det er ikke bare og lande kl 1 om natten på flyplassen i Dehli. Vi skulle leie bil med sjåfør og fått oppgitt en adresse i Punjab-staten. Ved siden av at vi måtte være i en viss landsby samme ettermiddag i 5 tiden på ettermiddagen. Første tilbud vi fikk på bil med sjåfør var på NOK 3500.
Vi endte etter en slitsom pruting, over en time, om natten på NOK 700.
Da orket vi ikke mer, selvom vi nok kunne ha kommet oss ned til NOK 500. Noe vi fikk høre i ettertid.
Turen tok 10 timer. Sjåføren hadde kjørt non-stop i over 36 timer før han la i vei med oss.
Det er den mest halsbrekkende biltur jeg noensinne har opplevd. Punkterte allerede før vi var ute av Dehli.
Og, hva skal man med trafikkregler?
Elefanter, kuer, okser, bøfler, menneskeflokker, tett tåke, ødelagte bilvrak, steinhauger i stedet for varseltrekanter, punkteringer
og en sjåfør som konstant maste om penger. Vi spanderte frokost i en by han påstod var bestemmelesstedet. Haha. det kostet ca NOK 5,00. Men, der tok han feil. Jeg ringte hans sjef og så om han ikke tok seg sammen ville jeg ringe en viss person i Dehli (Eier av det største transportselskap i India bortsett fra jernbanen og Air India). Da ble det bare ydmykhet og “Everything best service for you sir etc)
Slik opplevde vi Indisk hovedvei anno 1998. (Vi reiste siden med tog og med sjåfører innleid av lokale).
Seremoniene - første dag(er)
Vi kom som sagt frem til den lille landsbyen (ca 35.000 innbyggere), fikk hvilt og vasket oss før første akt i bryllupsfeiringen.
Her Anna og famliens eldste, godt over 90. Hun ble betatt av broderiene i de norske bunader, men så sa hun: Har dere hørt om silke? Ingen tvil om at silke passer bedre i klimaet der enn tradisjonelle norske bunadsstoffer.
Første seremoni var i landsbyen der brudens familie kom fra. Det ble samlet inn penger, det var musikk og ikke minst mat. Alt foregikk på takterrassen. Fin WC og håndvask der vannet gikk rett på gulvet. Og våre føtter. Bare å bli vant med det…
Flere seremonier...
Så kom vi til den dag da brudgommen skulle introduseres for brudens familie. Den dag da fedrene ble enige om ektskapskontrakten. Med andre ord, da ekteskapet i virkeligheten ble forseglet. Jeg, som venn av brudens far, måtte overbringe den første gave til brudgommens familie.
Kvinnene satt i egen avdeling, med sin mat og drikke. Mennene i sin.
Men Anna og Ingelin fikk vandre fritt. Jeg også. Litt av en opplevelse å oppleve hvordan representanter for de to familier nærmet seg hverandre. Jeg satt i “herrerommet” der lokal whiskey ble servert, og alle måtte ta en tår.
- hvem er du?
- hvordan kjenner du ----?
- hva gjør din far?
- hva gjør du?
- jobber din kone?
- hvorfor jobber hun? Kan du ikke selv forsørge henne?
- hvor mange barn har dere?
Spørsmålene var uendelige og veldig direkte. Men, det gikk greitt.
Tilbake fra Brudgommens familie skulle bruden pyntes.
Kvelden før
 |  |
Den store dagen..
Så kom den store dagen i Ludhiana. Det tok ca 3 timer fra landsbyen på smale og dels ødelagte veier. Vi har 3 timers videotape fra turen. I India filmes alt….
Igjen var det selvsagt mat. “Bare” 550 gjester og 95 servitører.
Indisk sekkepipeorkester. 100 meter blomsterportal.
Antall retter var som en bok full av menyer. Og drikke?
- Meget stimulerende, sa brudens far.
Det var musikk til maten – rolig orkester.
Så ble det dans. Ganske ellevill, med sang og spill fra Punjabs mest populære pop-stjerne. Han tok seg betalt for 2 timer det samme som en ingeniør på den tid måtte jobbe 100 måneder for.
PS. Vi var i templet også, der selve Sikhe velsignelsen fant sted. Men siden ekteskapet er oppløst, vil jeg ikke vise bilder derifra.
Les mer om bryllup i Punjap her: Ludhiana Wedding planner
Som vanlig gir jeg alle en mulighet til å oppleve stedet der Nordens historie ble endret i 1808. Paradisbukta, på Bygdøy, fredag 20. august i Oslo. Ta med grill og mat og drikke. Buss til Huk.. Klikk på OsloBG. Og opplev solnedgangen med bloggere fra hele verden.
Flere eminente ABC3-L løsninger
PS. Neste uke vil vi være lang unna. Men, det er sagt vi vil ha internet-forbindelse. Så ABC3-M vil forhåpentligvis komme som planlagt. Blir det Mexico eller Mandal, Mariestad, Michigan eller Maridalsvannet? Eller ingen av delene?
